Statsforvalteren i Troms og Finnmark:                                                                            Grunn til å være bekymret over rovviltforvaltningen

– Statsforvalteren i Troms og Finnmark finner det nødvendig å uttrykke bekymring for utviklinga i både reindriftsnæringa og i beitenæringene i landbruket som følge av tap til rovdyr, skriver Bård Magne Pedersen.

Mer restriktiv forvaltning?

Som assisterende statsforvalter viser han til at Statsforvalteren har som oppdrag å både ivareta rovviltet og beitenæringa. Han viser til tildelingsbrevet for 2024 står det under overordnede prioriteringer at:

«Statsforvalteren skal føre en mer restriktiv rovviltforvaltning der tapet av beitedyr er lavest mulig, skadefellingen er effektiv og der vi ligger så nær bestandsmålene for alle rovviltartene som mulig innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene.»

– Statsforvalteren i Troms og Finnmark forholder seg til gjeldende regelverk og rammene vi har, og det har ikke kommet endringer i regelverk på dette området. Det innebærer at vi i praksis ikke har fått nye virkemidler til å følge opp den overordnede prioriteringen om å føre en mer restriktiv rovviltforvaltning, skriver Pedersen.

Store tap

Han opplyser om at etter henvendelse fra fem ordførere i Troms, ble det i begynnelsen av april tatt initiativ til et møte med blant annet kommunene i Troms og organisasjonene, for å ha en dialog knyttet til den kommende beitesesongen og rovviltsituasjonen i fylket.

– Ifølge foreløpige tall for 2023 er det i Troms og Finnmark 10,6 prosent tap av lam på beite, og 5,5 prosent tap av sau på beite. I de hardest rammede kommunene (Senja, Ibestad, Nordreisa), er tap av lam oppe i 16-17 prosent. I alt 26 kommuner i Troms og Finnmark har lammetap høyere enn 7 prosent. Når det gjelder tap av sau i utmark er de største tapene i Lavangen, Nordreisa, Salangen, Bardu, Ibestad og Storfjord, skriver Pedersen.

Går ut over matsikkerheten

Han påpeker at tap av beitedyr utfordrer lønnsomheten, samtidig som tap til rovvilt også er en psykisk belastning for gårdbrukeren.

– Dette kombinert med en næring hvor produsenter har gått kraftig ned de siste årene, med 25 prosent i Troms og 21 prosent i Finnmark, gjør situasjonen utfordrende. Utvikling i antall bruk med sau har i perioden fra 2012 til 2022 gått ned med 26 prosent. Vi er svært bekymret for denne nedgangen. Nedgangen har også betydning for framtidig matsikkerhet og forsyningsberedskap, skriver Pedersen.

Store tap av rein

Statsforvalteren i Troms og Finnmark uttrykker også bekymring for de høye tapene av rein, spesielt i Troms.

– Troms har over tid de høyeste oppgitte tapene både av kalv og voksne dyr. Prosentvis tap av kalv for disse områdene har vært på 53-62 prosent gjennom alle fem sesonger. Det er særlig vinterklima- og/eller rovviltrelaterte tapsårsaker som har vært begrensende for produksjonen i Troms, skriver Pedersen.

Han viser til at utbetalte rovvilterstatninger til reindriftsnæringen har økt fra 59,6 millioner kroner i 2013 til 114,2 millioner i 2022.

– Det er vanskelig å dokumentere tap av rein til rovvilt, og dokumentasjonskravet er strengt. Dokumentasjonsandelen for rovvilttap er dermed lav. Det er i første rekke sannsynliggjorte tap som erstattes, opplyser Pedersen.

Ifølge Statsforvalteren er dette særlig vanskelig for tap til ørn.

– Tap til ørn er igjen på dagsorden i disse dager da kalvinga er i gang, og vi har fått oversendt video der ørn tar reinkalv. Dette er et økende problem og en stor psykisk belastning for reineierne, skriver Pedersen.

Ikke tillit til forvaltningen

Avslutningsvis viser han til bønder har manglende tillitt til forvaltningen.

– Situasjonen er slik at vi erfarer at problemene med tap til rovvilt etter hvert har kommet på et nivå som gjør at både bønder og gårdbrukere ikke lenger har tillit til forvaltninga. Verre er det imidlertid å se at næringene går sterkt tilbake, der tap til rovvilt kan være en vesentlig årsak, avslutter Bård Magne Pedersen.