Netto merforbruk i driftsbudsjettet på nærmere 7 millioner kroner

Økonomisjefen viste til hvilke budsjettområder som det etter vurdering av regnskapet pr mars kan forventes budsjettavvik på. Han pekte også på områder med særskilt usikkerhet.

– Erfaringsmessig vil det i løpet av året komme endringer både på inntektssiden og utgiftssiden. I prognosen per mars legges til grunn de forhold som er kjent og mulig å tallfeste, innledet Kvien.

Frie inntekter

Han opplyste at budsjettreguleringer relatert til omstilling helse/omsorg ikke er gjort, noe som medfører ekstra usikkerhet i prognosene på omsorg.

– Kommunens budsjett var vedtatt før det endelige statsbudsjett og befolkningstall pr 1.1.2024 var kjent. Dette er nå kjent og tilsier merinntekt på 0,9 mill. Nå er det også kjent hvor mye eiendomsskatt som er skrevet ut. Det forventes her merinntekt på 0,3 mill. Til sammen utgjør dette frie inntekter på 1,2 millioner kroner, sa Kvien.

Han la til at nye anslag for frie inntekter til kommunene kan forventes i revidert nasjonalbudsjett medio mai, men at det ikke er kommet klare signaler om utfall.

Merforbruk på 8,2 mill

Samlet tilsier prognosen et netto merforbruk i driftsbudsjett på årsbasis på 6,9 millioner, tross frie merinntekter på 1,2 mill.

– Størst merforbruk er hos Balsfjord bo- og servicesenter - merforbruk kr 5,0 mill. Regnskapet viser en god trend med lavere kostnader enn til samme tid i fjor, men tilsier likevel merforbruk. Økt prognose fra forrige rapport er relatert til rekrutteringsutfordringer/vikarbyrå, opplyste Kvien.

Han viste til høyt nivå på sosialstønadsutbetaling og kvalifiseringsprogram. Dersom dette nivået vedvarer blir det merforbruk på kr 2,1 mill.

Videre viste han til merforbruk på Storsteinnes skole på 0,6 millioner, uten at det så langt er funnet inndekning for innsparingskravet. Heller ikke innsparingskravet for fellesutgifter innen omsorg på 100.000 kroner er det funnet inndekning for.

Usikkerhet

– På byggforvaltning er det merforbruk 0,4 millioner. Dette skyldes ekstrautgifter i forbindelse med vinterens branner. Og – på brann er det etter vinterens hendelser sannsynlig med merforbruk. Det er fortsatt uavklart om alle ekstrakostnader til brannene blir dekket av forsikringen, eksempelvis IKT-utstyr, opplyste Kvien.

Dette var ett av flere områder økonomisjefen mente det var særskilt usikkerhet om. Det samme gjaldt ifølge Kvien både innom lønnsoppgjøret, barnevern og omsorgstjenesten Malangen.

– Innenfor barnevern tilsier regnskapet per dags dato at budsjettet holder, men det er saker under utredning som kan medføre merforbruk. På omsorgstjenesten Malangen meldes ikke om merforbruk, men det vurderes som usikkert, og det må arbeides nærmere med prognosene til neste rapport, opplyste Steffen Kvien.