Morten fikk medalje for hans heltemodige innsats under branninfernoet på «Britannia Seaways»

På frigjørings- og veterandagen, den 8. mai, ble mossingen Morten Eriksen tildelt Forsvarets medalje for edel dåd.

Han bærer graden kommandersersjant, og innehar i dag stillingen som sjefssersjant i Logistikkbataljonen på Bardufoss.

Medaljen han fikk i forrige uke tildeles for særlig innsats i situasjoner uten direkte stridskontakt.

Bakgrunnen for tildelinga av medaljen er den heltemodige innsatsen som han og 11 andre soldater og offiserer fra Hæren gjorde under storbrannen på lasteskipet «Britannia Seaways» den 13. november i 2013.

Plutselig tar det fyr

For Eriksen og resten av gjengen fra Hæren skulle nemlig bli med materiell som skulle sendes fra Sørreisa til Bergen. Alt er vel fram til skipet møter på røff sjø utenfor kysten ved Førde. Faktisk er sjøen såpass uregjerlig at mye av lasten som var festet på skipet slet seg løs, deriblant et større antall jerrykanner fulle med bensin. Også større konteinere sliter seg løs. Disse skaper gnister som antenner bensinen. Plutselig står «Britannia Seaways» i full fyr.

–  Det var veldig ekkelt og dramatisk da det pågikk. Man ble jo ekstremt redd det første minuttet etter at det begynte. Hele livet gikk i revy, men så begynte alle tingene vi hadde trent gjennom karrieren å ta over. Vi hjalp hverandre og jobbet som enhet, og ting gikk på automatikk, sier Eriksen.

De aller fleste som deltok, minus en som får medaljen i 2025, har fått Forsvarets medalje for edel dåd. Eriksen sier han er stolt over å ha blitt tildelt medaljen, særlig gitt de forutsetningene som hærfolkene på sjøen hadde der og da.

–  At alle sammen snart har fått den nå er kjempebra. Det vi gjorde var en bragd. Vi er alle sammen hærfolk, og vi er ikke trent på brann eller redning, og i alle fall ikke på sjøen i 10-15 meter høye bølger. Det er en som får den til neste år.  Dette er noe jeg er utrolig stolt av og noe som henger veldig høyt for meg. Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle få noe medalje. Dette var bare en jobb som måtte gjøres. Det var i utgangspunktet bare en vanlig arbeidsdag, som gikk skeis. sier Eriksen.

Eksplosjoner

I tillegg til den initiale redselen og den påfølgende lagfølelsen, hadde Eriksen en sterk tanke om å gjøre alt han kunne for å begrense flammene.

–  Det som gikk gjennom hodet mitt var at vi måtte få kontroll og begrense omfanget. Det var tross alt 130.000 liter med bare drivstoff om bord. Det var også ammunisjon, konteinere, biler og materiell. Tankene gikk mot å begrense spredning av flammene. Vi hørte eksplosjoner på båten underveis. Det var skremmende. Det kunne gått veldig ille. Da jeg fikk lese rapporten om hva som skjedde i etterkant, så ble jeg nesten litt skremt over hva det var jeg hadde vært med på, sier han.

Mellom det Eriksen anslår var 19:00 på kvelden og 04:00 på natta pågikk slukkearbeidet. Han roser de sivile som jobbet på båten. Deres innsats i slukking og deres bidrag til å forsyne hærfolkene med mat og drikke underveis, var uvurderlig.

–  Det var et fantastisk samarbeid mellom oss i Forsvaret og de som jobbet på båten. De var vel mellom åtte og tolv ansatte. En laget blant annet mat og drikke til oss da det pågikk, sier Eriksen.

Lettelse

Å kunne ringe kona og barna i etterkant, som fulgte situasjonen på tv, var ifølge Eriksen en stor lettelse.

– Det var ekstremt ille for dem å se på nyhetene hva som skjedde. For dem hjemme var det en stor lettelse å få telefon fra meg om at alt gikk fint for meg. Det var også en lettelse for meg å kunne ta den telefonen, sier Eriksen.