Siri fyller huset opp med egenproduserte håndverk

Interessen for quilting, eller lappeteknikk, startet på midten av 90-tallet. Siri var alvorlig kreftsyk og trengte noe å holde på med.

– Vi er tre søstre, og vi brukte alle mammas symaskin. Vi ble enige om at mamma skulle lære oss litt teknikker. Så var vi i gang, og siden har det gått slag i slag. Det har vært skaperglede, forteller hun.

Quilting på hjernen

I løpet av de nesten 30 årene Siri har holdt på, har hun skaffet seg mer og mer kunnskap, utstyr, og ikke minst stoffer.

– Det er en verden av duppedingser. Det handler om å stryke stoffene, vi har skjærekniver og linjaler. Det krever en god del nøyaktighet, påpeker 69-åringen.

På spørsmål om hvilke egenproduserte verk som har betydd mest for henne trekker hun fram hennes første store lappeteppe.

– Jeg håndsydde dette til mannen min. Det bærer preg av tidens tann. Men det var hjerter, håndsydd på rutete stoffer. Da jeg var ferdig oppdaga jeg at det var fem gule hjerter spredt rundt omkring. Og det er det vi er i familien, fortsetter Siri.

«Tepper som varmer»

Mannen hennes fikk teppet i 2002, og siden har hun laget 50 store lappetepper. De har stort sett vært gaver. Barn og barnebarn har også fått hvert sitt.

– Det går ganske fort å sy dem. Det tar kanskje ett par måneder å få ferdig de største. Nå syr jeg for det meste tepper til et veldedighetsprosjekt som heter «Tepper som varmer». Disse gis til barneavdelinga på UNN. Barna får dem med seg og jeg tror det betyr mye for dem, forteller hun.

Ifølge Siri er quilting veldig stort i USA. Der er det nesten blitt en del av kulturen.

– Da de bosatte seg der på 17-1800-tallet lagde de tepper de kunne få varme fra. De brukte alt de hadde av lapper. De delte opp kjoler som de delte med hverandre. Jentene lærte og sy, og alt var laget for hånd, meddeler hun.

Stort miljø

Her hjemme i Norge er miljøet for quilting stort, det også. Det finnes lag og foreninger.

– De kaller seg for quilteklubb. Så vi ser at det dras mer og mer amerikanske ord inn. Internettet er en egen verden av storindustri. Man har jo et lite lager hjemme, men når man skal sy noe, så finner man ikke den rette grønnfargen, ler Siri.

 Oppe i systua har hun hyllene fulle av stoff i alle farger og fasonger. Tidligere kjøpte hun stadige nytt stoff, men nå prøver hun å bruke opp de restene hun allerede har.

Hekta

– Plutselig kan jeg se noe som jeg bare må ha. Jeg er litt hekta. Når jeg sitter og syr på noe kan folk spørre hvem det er til. Det er ikke alltid tilfelle at det jeg syr på er gaver. Jeg bare må sy det. Jeg lærer meg nye teknikker, og det kommer nye produkter, sier hun lattermildt.

Quilting gjøres enten for hånd eller på symaskin. Siri selv foretrekker å sy for hånd.

– Jeg koser meg veldig med håndsøm. Jeg kan ha det med meg hvor som helst. Men jeg syr nok mest på maskin. Nå holder jeg på med et prosjekt med 169 forskjellige lapper. Jeg har vel bare tre lapper igjen, før jeg skal sy dem sammen. Det er mye, og det nærmer seg vel galskap, humrer hun.

«Mamma sin greie»

– Hva sier familien til alle disse prosjektene dine?

– Jeg tror de er stolt av det jeg gjør, og glad for det de får. Det er liksom «mamma sin greie.» Men jeg fyller ikke opp, verken hos dem eller meg. Dette er et skikkelig familiehjem, hvor barn og barnebarn er. Vi er en ganske sammensveiset familie, og barna får prøve symaskina. De klipper i stoffer, og de har sydd seg puter, forklarer Siri.

Hun forteller at det har betydd mye for henne å ha denne hobbyen. Både titt og ofte tar hun turen opp i systua.

– Jeg syr heller ikke for salg. Det blir bare stress for meg om jeg skal sy noe som har en tidsfrist. Jeg tror heller ikke folk er klar over hvor mye tid, stoff og penger som går til quilting. Jeg syr for min egen glede, konstaterer Siri Hagensen.

 10 kjappe med Siri:

– Hva er det beste med å bo i Målselv?

– Det er mange kreative mennesker her. Masse hyggelige folk. Det er mye samhold.

– Hva gjør du for å koble av?

– Da går jeg i systua.

– Hvor går drømmereisen til?

– Vietnam. Vi planlegger en backpacker-tur sammen med noen vi kjenner.

– Favorittrett?

– Lammelår.

– Hva ser du helst på tv?

– Gullrekka på fredag.

– Hva er det du overhodet ikke kan?

– Skifte dekk.

– Hva er den beste dagen i uka?

– Fredag. Da er det mest sannsynlig at man drar på hytta.

– Hvem fortjener ros?

– Alle barna mine. Jobben de gjør og familien de tar vare på.

– Hva leser du helst?

– Krim

– Hvem inspirerer deg?

– Barnebarna mine inspirerer meg til å holde meg leken og glad.