I Målselv er alle rektorene kvinner
Målselv kommune har sju barne- og ungdomsskoler. Ved samtlige av disse er det en kvinne som er øverste sjef.
Eva Rubbås-Risvik (Bjørkeng oppvekstsenter), Marte Alise Karlsen (Olsborg skole), Monika Lundberg (Mellembygd kultur- og oppvekstsenter, MKOS), Mona Granheim (Karlstad oppvekstsenter), Åse Triumf Andersen (Sameskolen), Solveig Aarbogh (Bardufoss ungdomsskole) og Åse Elisabeth Sandvoll Melkild (Fagerlidal skole) har en ting til felles; de er alle rektorer på sine respektive skoler.
Av de sju skolene er det en ungdomsskole, to kombinerte og fire barneskoler.
– Hva tenker dere om at alle skolene har kvinnelige rektorer?
– Det er nok litt med denne samfunnstrenden med at jenter overtar i forhold til akademia, sier Solveig.
Kjønnsbalanse
Hun har hatt rektorstilling siden 1999. Først på Bjørkeng oppvekstsenter, før hun tok over på Bardufoss ungdomsskole i 2016.
Ifølge Bardufoss-rektoren er kjønnsbalansen på ungdomsskolen 40-60, med overvekt på kvinner. Det er trolig den skolen i Målselv som har flest menn.
– Det merker vi i forhold til arbeidsmiljøet. Vi klarer å ha en mann og en kvinne som kontaktlærer for hver klasse. I forhold til dette med rollemodeller har elevene begge deler, påpeker hun.
En styrke
Bortsett fra det de kaller for rektormøter, samarbeider de ikke med hverandre. Likevel tar de gjerne kontakt med hverandre om det skulle være noe.
– Vi er flinke til å sparre med hverandre i ting vi står i. Jeg tenker det er en styrke at vi har hverandre om man står i vanskelige situasjoner, påpeker Åse Elisabeth.
Hun er i dag rektor for cirka 200 elever og 40 ansatte på Fagerlidal skole. Som den største barneskolen i kommunen har hun mange kolleger å støtte seg på.
– For min egen del er jeg på en skole hvor jeg har en stab rundt meg. Selv om det er jeg som til sjuende og sist sitter med ansvaret, er det veldig godt å ha gode folk rundt meg. Det kan være ganske heftig å være rektor, meddeler hun.
– Jeg har ikke fagledere, men vi har rigget oss til slik at jeg likevel har noen å støtte meg til. Det er utrolig viktig, for å stå alene i alle saker som oppstår kan være tøft, sier Mona, som i motsetning til sin rektorkollega har ansvar for en mye mindre skole.
Tett samarbeid
I tillegg har rektorene et tett samarbeid med kommunalsjef for oppvekst og kultur, Håvard Johnsen.
– Hadde jeg jobbet med bare skole, hadde jeg forhåpentligvis jobbet med dem enda tettere. Det er ulikt hvor mye de ringer meg. Det er også ulike problemstillinger som oppstår. Det avhenger litt på situasjonene hvor mye dialog vi har, opplyser han.
De legger ikke skjul på at det er bra å ha kommunalsjefen å støtte seg til.
– Det er fint å ha Håvard å reflektere med. Ikke at man nødvendigvis alltid er enig, men det synes jeg er en styrke. Han har også en helt annen rolle enn det støtteapparatet vi har på skolen. Når vanskelige ting oppstår er det godt å ha noen å sparre med. Da er han klar over bakteppet om folk skulle stille spørsmål eller henvende seg, påpeker Solveig.
Rektormøtene finner sted på kommunehuset på Moen med jevne mellomrom. Fram til for noen år siden var disse møtene dominert av menn.
– Det er stor forskjell på kollegiet nå og da jeg startet opp. Da var det bare menn. Det var artig og mye latter. En helt annen humor enn det som er rundt bordet i dag, forklarer Solveig.
Ny tilværelse
Siden 1. januar 2023, da Mona tok over som konstituert rektor på Karlstad etter Kenneth Angell, har de derimot vært bare kvinner rundt bordet. Gjengens nyeste tilskudd er Monika, som offisielt starter som rektor i august. Avtroppende rektor på MKOS, Kari Alteskjær, meldte midlertid avbud, og i hennes fravær deltok Monika på torsdagens rektormøte.
– Det blir spennende å starte i ny jobb. Det blir mye nytt, men jeg føler meg motivert. Det blir spennende med nye ting, og jeg er klar for nye utfordringer. Det blir fint å sitte på en annen side av skoleutviklinga, opplyser Monika.
– Må tørre å stå i seg selv
Man ser altså en annen trend i dagens samfunn enn tidligere. Det er like vanlig å ha kvinnelige rektorer som mannlige.
– Jeg tror vi kvinner klarer oss ganske bra. Jeg tror vi er ganske gode på å spille andre gode, og få de med. For å overleve i slike yrker opplever jeg at vi må være litt hardhudet, samtidig som du må kunne gi og forstå. Det handler om å tørre å stå i seg selv. Kvinner må fortsatt bevise at de kan, og blir dessverre også fortere revet overende enn menn hvis man gjør feil, sier Solveig.
Ingen fasit
– Føler dere at dere har hatt lik mulighet til å gjøre deres egen greie som rektor kontra de mennene som har vært før dere?
– Jeg tror ikke det er noe fasit på det. Vi opptrer ikke likt, vi heller. Men det å ha et kollegium å støtte seg på er bra. Det er også bra at vi har samarbeidsmøte en gang i måneden. Det hadde vært flott med kjønnsbalanse, for vi tilføyer ulike ting utfra de perspektivene man har som kvinne og mann, forteller Marte Alise.
De andre nikker enig.
– Det er også viktig å finne sin egen veg. Det aksepterer både elevene og de ansatte etter hvert. Det tar sin tid å komme inn i det, men det er bare å vente og stå i det, så blir det min veg etter hvert, meddeler Mona Granheim.
