Nå er Emma tilbake på banen

– Det er jo gøy å holde på med skyting. Miljøet betyr ekstremt mye, der man møter kjentfolk, sier Emma Holmebukt.

20-åringen fra Kjellmoen og Nedre Målselv skytterlag skjøt lørdag sine to første banestevner utendørs på lenge, da hun var med på Skibotntreffen og Hattestevnet, begge i Storfjord lørdag. På det første i Skibotn ble det 235 poeng, mens det ble 336 etter finalen på Brenna under Hattestevnet.

– Jeg har ikke trent ut på banen på lenge, så det var greit nok, sier hun og smiler.

På Brenna skulle egentlig pappa Håvard ligge ved siden av henne på standplass, men våpenfeil sørget for at han ikke fikk fullført sin skyting.

– Det er artig å skyte mot han, men han bør jo ha kontroll på våpenet, sier datteren ertende, og skotter bort mot faren.

– Jeg prioriterer hennes våpen først, parerer Håvard galant.

Begge to skyter i 2. klasse, og det at de møtes med samme skyteprogram og samme klasse, synes Emma er artig.

– Det er alltid gøy å slå han, sier Emma, men innrømmer også at hennes faderlige opphav noen ganger ender opp med høyere poengsummer.

– Men det skjer ikke så ofte.

Emma var en lovende rekrutt og juniorskytter fram til koronaen stoppet mye av konkurransemulighetene. Hvor mange konkurranser det blir fremover, er hun litt usikker på. Det var først på ettersommeren i fjor han fant fram våpenet igjen etter oppholdet fra sporten.

– Vi får se, kanskje blir jeg med på «nordnorsken» også, sier hun.

Den skytes i Storfjord når juni er i ferd med å bikke over mot juli måned.

Som klasse 2-skytter er det liggende og knestående hun skyter, det samme som hun gjorde som junior, men nå er avstanden til blinkene 200 meter og ikke 100. Størst utfordringer har hun faktisk i de liggende seriene:

– Jeg får egentlig kne best til. I liggende er jeg for anspent i skuldrene og «tar» mye mer rekyl, og da farer skuddene hit og dit. Får jeg det bedre til i liggende, har ikke pappa sjansen, sier Emma-Catrin Strokkenes-Holmebukt og ler, mens hun ertende ser bort på pappa Håvard.